En venn av meg skrev en ganske fin tekst her syntes jeg...



Norge mitt Norge.

I media blir nasjonalisme fremstilt som noe negativt. Som noe befolkningen i et land for all del må holdes unna. Nasjonalister blir bevisst plassert til høyre i det politiske landskapet. Ekte nasjonalisme den er partinøytral. Den har ikke som mål å hjelpe visse grupper i samfunnet. Nei, en nasjonalistisk politikk den setter fokus på hele folket. Og, har da sin naturlige plass til venstre i det politiske landskapet. En sosialistisk sentrums politikk. Høyreekstremist er et ord som alltid blir brukt om oss nasjonalister. Dette gjør våre motstandere for å fremstille oss som egoister som kun tenker på oss selv. Ingenting kunne vært lengre fra sannheten! At de som fremmer disse anklagene selv er internasjonalister, det er noe folket får høre mindre om.

Er det en forskjell på statens patriotisme og folkets nasjonalisme? Ja, i aller høyeste grad. Vi nasjonalister vi setter folket over “landet”. Folket er viktigere enn staten. I hvert fall når det er en stat som fører sitt eget folk utenfor stupet! Dette for at det er folket som har bygget nasjonen. Ikke nasjonen som har bygget folket. I dag finner folket sosial trygghet hos Arbeiderpartiet og Venstre. Det er et paradoks at en tredjedel fortsatt stemmer ved nasjonale valg på et parti som åpner hvert eneste landsmøte med å synge Internasjonalen. Riv ned alt det gamle ned og erstatt det med arbeiderens paradis. Tror dere virkelig at internasjonalistene i Arbeiderpartiet setter det norske folket først? Ledelsen i Arbeiderpartiet drømmer om en verden uten landegrenser, uten religion og uten en bestemt rase. De er ikke fornøyde før det ikke er noen forskjell på Norge eller Bangladesh! Det er dette som er internasjonalistenes fremste mål. Og, jeg tror sannelig de klarer det med sitt kameraderi, media og velsmurte partimaskineri…

At vi nordmenn føler at vi har en odelsrett til dette landet er vel ikke så rart? Vi har bodd her siden tidenes morgen. Vi har bodd her på berget i 12000 år. Før det igjen så bodde vi i områder som nå befinner seg under vann langs hele norskekysten,. .Før det igjen så hadde vi bebyggelse i området mellom England og Norge. Hvor vi i dag har Nordsjøen. Nordmenn eller skandinaviere har bodd her så lenge at vår rase har fått navn etter området vi kommer fra. Vi har et nordisk utseende. Så svaret på spørsmålet “ når er man egentlig norsk” gir seg selv..

Internasjonalistene fremstiller det norske folk som late heldiggriser som er født her til lands. At vi er moralsk forpliktet til å hjelpe mennesker som ikke er så heldige å være født på våre breddegrader. Det fremstilles som om nordmannen han har fått alt servert på et sølvfat. Dette kunne ikke ha vært lengre unna sannheten! Vi, det norske folk, er ikke heldige, vi er vrange. Vrange og dyktige! For det er det som trengs for å ha blitt boende her i alle disse årene i is, snø og kulde. Dette er ikke landet det er mulig å så fire avlinger i året! Og jobbene, de vokser ikke på trær. Arbeidsplassene de har blitt skapt av det norske folk, for det norske folk!

Hvem har gitt internasjonalistene lov til å forandre Norge fra et homogent land med en normal kriminalutvikling? Til å bli et multikulturellt paradis med en kriminalitet ute av kontroll? I by etter by øker kriminaliteten i takt med innvandringen. Da hjelper det lite at de “fleste innvandrere ikke er kriminelle” som vi blir fortalt av de som vet bedre. De bruker statistikker hvor de peker på at kriminaliteten har sunket med så og så mange prosent siden i fjor. Hvordan er kriminalutviklingen i Norge siden 1971? Det kommer vi aldri til å få et ærlig svar på. Men selv om det flerkulturelle eksperiment fører til aldri så mye lidelse, så er ikke internasjonalistene villige til å revurdere sin plan for en bedre verden. De sier de ikke er religiøse kommunister, men det er få andre som har en slik fanatisk tro på noe som viser seg ikke å stemme med virkeligheten. De er de virkelige religiøse av oss alle. De er så lojale til selve tanken om en perfekt verden at de følger kartet, selv etter at det har vist seg å ikke stemme med terrenget.

Når det kommer til spørsmålet om vi skal ha en massiv innvandring eller ikke. En innvandring så stor at den kommer til å føre til et skifte av statsreligionen innen få tiår. Ja, da er jeg sannelig ikke sikker på om det er et spørsmål som kan avgjøres ved en eventuell folkeavstemming. Norges befolkning kan ikke ta en slik avgjørelse. En avgjørelse som vil påvirke oss og våre etterkommere for all tid. Jeg vil si at ingen generasjon her en rett til å totalt forandre et land for alle fremtidige generasjoner. For det er det som skjer nå. Det er ikke vi nasjonalister som burde stå med lua i hånden å prøve å forklare våre meninger foran en kritisk presse. Vi prøver ikke å forandre tingenes tilstand. Vi vil holde oss til den grunnlov som skulle gjelde til Dovre faller. Så vidt meg bekjent står Dovre like støtt den dag i dag. Det er landsforræderne på Stortinget som burde stå skolerett i medias søkelys. Det er de som vil forandre landet ved å selge det ut til høystbydende. Ikke bare forandrer de grunnloven i takt med tidens tann. Nei, de legger til og tar bort som det selv passer dem. Hva slags rolle spiller det om at det i grunnloven står at den kan endres med 75 % flertall på Stortinget når 100% av dem er kjeltringer? De meler sin egen kake alle sammen. Det er det de gjør. Og beviset? Ja, det er samfunnet selv. Norge har blitt et samfunn med stadig større sosiale forskjeller. Norge i dag veksler mellom prangende rikdom og frastøtende fattigdom. Dette i verden rikeste land etter nesten hundre år med sosialistisk styre. Ingen politikere på Stortinget i dag gjør den jobben en statstjenestemann skal gjøre. Tjene staten og dermed folket.

Kommunistene i Arbeiderpartiet omfavner sammen med egoistene i Høyre unionen EU. I den europeiske union ser de begge sin drøm gå i oppfyllelse. Arbeiderpartiet ser på EU og Schengen-avtalen som et skritt på veien til en verden uten landegrenser. Hvor alle arbeidere av alle raser kan møtes side ved side i perfekt harmoni. Høyre på sin side vil ha sitt åpne marked. EU er et naturlig skritt på veien til et verdensmarked styrt etter kapitalistisk verdier som “ du er hva du eier”. Hvordan du derimot har tjent dine penger er mindre viktig. Landegrenser for en kapitalist er bare et onde. Et hinder for det frie marked. Først når innvandringen går fra å være billig arbeidskraft som presser lønninger ned. Til faktisk å bli et problem som står i veien for maksimal profitt. Ja, først da får vi høre om kapitalistenes fedrelandskjærlighet. Vi er en stund unna der enda.. Å forvente ekte fedrelandskjærlighet fra noen som har blitt rike på andres ulykke. Ja, det er som å forvente å få pærer fra et epletre!
Så det er ganske ironisk. At begge motpolene i dagens politiske samfunn, fører til akkurat det samme flerkulturelle samfunnet. Et samfunn flertallet av det norske folk ikke vil ha. Et flerkulturelt samfunn der fedrelandskjærligheten har blitt byttet ut mot en manisk dans rundt gullkalven.